Tvillingtrøbbel i magen

Etter kvalmen gikk svangerskapet veldig fint. Jeg koste meg, og gledet meg til å se magen vokse mer. Hver UL var en fantastisk opplevelse, og jeg gledet meg til ordinær UL, og håpte jeg skulle få vite om det var jenter eller gutter inni der, eneggede visste jeg de var så det måtte være enten eller. Det var bare 3 uker siden sist UL så jeg tenkte ikke over at noe kunne være galt. . Men der tok jeg feil. Jordmor som tok ultralyden måtte hente lege, og enda en jordmor. Noe var galt. Men det var to jenter. De snakkte om misdanninger, sammenvoksninger, og at det desverre så dårlig ut. Men jeg måtte ikke gi opp håpet, fordi det kunne kanskje bli EN baby ut av dette. !!!
Det var 22.desember, altså ikke en fin tid til å finne ut av noe var galt. Heldigvis ville de ta imot meg på Haukeland sykehus, så der var jeg sammen med mamma på lillejulaften.
Sykepleiere serverte pepperkaker mens vi ventet, og tok vare på oss.
Legene brukte god tid på undersøkelsen, og var ikke bekymret i det hele tatt, dette skulle gå bra. Det var nemlig TTTS (Tvilling til Tvilling Transfusjons Syndrom), litt sånn kort fortalt så betyr det at det går litt surr i blodkarene de deler i morkaken og en tvilling blir blodfattig, mister fostervann og "krymper" inn, mens den andre tvillingen blir "overarbeidet", overproduserer fostervann og etterhvert vil hjertet bli større enn normalen.
Heldigvis finnes det en behandling, og alt lå til rette til at det skulle gå bra så lenge vi fikk komme oss til Hamburg hvor de utfører en laseroperasjon.

Vi fikk reise til hamburg i romjulen, så det ble ikke helt julestemning hjemme, men vi fikk hvertfall julaften sammen med familien.
29.desember ankom vi universitetssykehuset i Hamburg. Det er SVÆRT! Men en hyggelig mann fulgte oss gjennom lange ganger, opp i heiser og rundt omkring i bygningen frem til vi kom dit vi skulle. Fikk et kjempefint rom, og mamma fikk heldigvis bo der sammen med meg. Dagen etter ble operasjonen gjort. Det var en helt uvirkelig og fantastisk opplevelse. Jeg fikk kun lokalbedøvelse i magen, hvor de gikk inn med laser og kamera gjennom et lite hull. Jeg fikk følge med på skjermen. Det å se to virkelige babyer ligge inne i magen, med hår og negler, perfekte hender.. i uke 19+5.. Ubeskrivelig!
Etter å ha møtt et par som mistet den minste tvillingen dagen etter operasjonen var jeg nervøs. Men heldigvis hadde min "lille" begynt å produsere fostervann igjen allerede, og alt så kjempebra ut!

Så kom siste dagen i 2009, på et sykehus i hamburg, uten utsikt til fyrverkeri. Jeg tror faktisk vi sovnet før midnatt. Men det var fint, fordi jeg hadde nemlig to levende små jenter i magen.

Og så kom år 2010 og vi får reise hjem igjen =)

Begynnelsen på det fantastiske

Etter 1 år på utveksling i Newcastle, og en sommer på Lesvos, Hellas, endte jeg endelig opp i Kristiansand igjen høsten 2009. Jeg hadde savnet venner, og hele studiemiljøet der.
Det begynte SÅ bra, med studiestart, festing, gjenforening med gode venner og nye venner. Så ble det slutt med kjæresten, men festingen fortsatte, og studiet var gøy! Jeg trivdes!
Flyttet fra kjæresten, inn på en liten hybel hvor jeg delte kjøkken med 12 andre. Jeg tenkte det skulle bli morsomt. Bare være student, være sosial.

Så kom kvalmen.. den uendelige kvalmen.
Jeg var SÅ dårlig. Og plutselig gjorde jeg ikke annet enn å spy. Hele dagen. Hele natten. Jeg ble fryktelig usosial. Legen sa det var magevirus, og at det snart skulle gå over. Tilbake hos legen. . . Jeg var gravid. Ble sendt hjem med beskjed om å tenke på om jeg skulle beholde eller ta det bort. Jeg var i sjokk. Var det sant? Jeg skulle jo bare bruke dette året på studier, jeg var nysingel, jeg var faktisk nesten ferdigutdannet. Men abort? Nei.

Tilbake hos legen, sendt på tidlig UL for å finne ut hvor langt på vei jeg var siden min "klokke" ikke fungerte som den skulle. Heldigvis ble Trine med meg, slik at hun ble vitne på at legen sa at det ikke bare var en, men to, at det ikke bare var jeg som så det. To hjerter, to fantastiske, perfekt delte tvillinger i uke 8. Legen syns det var fantastisk. Jeg var nok en gang i sjokk. Men det var fantastisk å se to hjerter slå inne i magen min.

Nå visste jeg jo grunnen, og det var jo greit, men kvalmen ga seg ikke av den grunn. Legen skrev ut kvalmestillende på kvalmestillende, ene sterkere enn den andre. Men det virket ikke. Min supersnille søster kjørte fra karmøy og hentet meg, fikk meg hjem. Bort fra min lille hybel hvor jeg hadde bodd i sengen min i 3 uker. Vel hjemme hos mamma fikk jeg beskjed om at jeg så fæl ut, jeg måtte på legevakten. 18 kg var borte. Ikke noe dumt sånn egentlig, men endte iallfall på sykehuset neste dag. Saltvann og næring forsvant rett inn i hånden. Og 3 dager senere var kvalmen over, jeg skulle begynne å spise igjen, og 2 dager senere var jeg hjemme. Jeg følte meg fin og tok turen tilbake til kristiansand, termin var ikke før 22.mai, så jeg skulle iallfall fullføre semesteret! Gleden tok slutt etter 2 uker da kvalmen slo tilbake for fullt. Ble hentet av mamma, som dro med seg hele flyttelasset mitt samtidig. Ble kjørt rett på sykehuset igjen. Samme behandling som sist, bare denne gang ble oppholdet MYE kjedeligere, takket være svineinfluensaen fikk man bare ha besøk av en person gjennom hele oppholdet. Og jeg måtte være der en dag lenger enn sist.
Jeg anbefaler alle som sliter med hyperemesis å ta en tur på sykehuset for behandling, fordi de dagene eller ukene man får uten oppkast etterpå er gull verdt, men de første dagene på sykehuset er fæle! Og de neste blir kjedlige siden man straks føler seg så bra :-P

Uansett, etter det så ble kvalmen betydelig bedre, så jeg slapp flere innleggelser :-)

Dette ble langt, og er vel faktisk allerede mer enn bare "begynnelsen" så jeg får fortsette senere.

Ny blogg!

Hei hei!

Har startet ny blogg for å fortelle litt om livet som alenemamma til tvillinger, siden noen har ytret ønsker om det :-)

Skal oppdatere mer senere, men akuratt nå er livet litt hektisk med flytting!