Etter kvalmen gikk svangerskapet veldig fint. Jeg koste meg, og gledet meg til å se magen vokse mer. Hver UL var en fantastisk opplevelse, og jeg gledet meg til ordinær UL, og håpte jeg skulle få vite om det var jenter eller gutter inni der, eneggede visste jeg de var så det måtte være enten eller. Det var bare 3 uker siden sist UL så jeg tenkte ikke over at noe kunne være galt. . Men der tok jeg feil. Jordmor som tok ultralyden måtte hente lege, og enda en jordmor. Noe var galt. Men det var to jenter. De snakkte om misdanninger, sammenvoksninger, og at det desverre så dårlig ut. Men jeg måtte ikke gi opp håpet, fordi det kunne kanskje bli EN baby ut av dette. !!!
Det var 22.desember, altså ikke en fin tid til å finne ut av noe var galt. Heldigvis ville de ta imot meg på Haukeland sykehus, så der var jeg sammen med mamma på lillejulaften.
Sykepleiere serverte pepperkaker mens vi ventet, og tok vare på oss.
Legene brukte god tid på undersøkelsen, og var ikke bekymret i det hele tatt, dette skulle gå bra. Det var nemlig TTTS (Tvilling til Tvilling Transfusjons Syndrom), litt sånn kort fortalt så betyr det at det går litt surr i blodkarene de deler i morkaken og en tvilling blir blodfattig, mister fostervann og "krymper" inn, mens den andre tvillingen blir "overarbeidet", overproduserer fostervann og etterhvert vil hjertet bli større enn normalen.
Heldigvis finnes det en behandling, og alt lå til rette til at det skulle gå bra så lenge vi fikk komme oss til Hamburg hvor de utfører en laseroperasjon.
Vi fikk reise til hamburg i romjulen, så det ble ikke helt julestemning hjemme, men vi fikk hvertfall julaften sammen med familien.
29.desember ankom vi universitetssykehuset i Hamburg. Det er SVÆRT! Men en hyggelig mann fulgte oss gjennom lange ganger, opp i heiser og rundt omkring i bygningen frem til vi kom dit vi skulle. Fikk et kjempefint rom, og mamma fikk heldigvis bo der sammen med meg. Dagen etter ble operasjonen gjort. Det var en helt uvirkelig og fantastisk opplevelse. Jeg fikk kun lokalbedøvelse i magen, hvor de gikk inn med laser og kamera gjennom et lite hull. Jeg fikk følge med på skjermen. Det å se to virkelige babyer ligge inne i magen, med hår og negler, perfekte hender.. i uke 19+5.. Ubeskrivelig!
Etter å ha møtt et par som mistet den minste tvillingen dagen etter operasjonen var jeg nervøs. Men heldigvis hadde min "lille" begynt å produsere fostervann igjen allerede, og alt så kjempebra ut!
Så kom siste dagen i 2009, på et sykehus i hamburg, uten utsikt til fyrverkeri. Jeg tror faktisk vi sovnet før midnatt. Men det var fint, fordi jeg hadde nemlig to levende små jenter i magen.
Og så kom år 2010 og vi får reise hjem igjen =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar