Begynnelsen på det fantastiske

Etter 1 år på utveksling i Newcastle, og en sommer på Lesvos, Hellas, endte jeg endelig opp i Kristiansand igjen høsten 2009. Jeg hadde savnet venner, og hele studiemiljøet der.
Det begynte SÅ bra, med studiestart, festing, gjenforening med gode venner og nye venner. Så ble det slutt med kjæresten, men festingen fortsatte, og studiet var gøy! Jeg trivdes!
Flyttet fra kjæresten, inn på en liten hybel hvor jeg delte kjøkken med 12 andre. Jeg tenkte det skulle bli morsomt. Bare være student, være sosial.

Så kom kvalmen.. den uendelige kvalmen.
Jeg var SÅ dårlig. Og plutselig gjorde jeg ikke annet enn å spy. Hele dagen. Hele natten. Jeg ble fryktelig usosial. Legen sa det var magevirus, og at det snart skulle gå over. Tilbake hos legen. . . Jeg var gravid. Ble sendt hjem med beskjed om å tenke på om jeg skulle beholde eller ta det bort. Jeg var i sjokk. Var det sant? Jeg skulle jo bare bruke dette året på studier, jeg var nysingel, jeg var faktisk nesten ferdigutdannet. Men abort? Nei.

Tilbake hos legen, sendt på tidlig UL for å finne ut hvor langt på vei jeg var siden min "klokke" ikke fungerte som den skulle. Heldigvis ble Trine med meg, slik at hun ble vitne på at legen sa at det ikke bare var en, men to, at det ikke bare var jeg som så det. To hjerter, to fantastiske, perfekt delte tvillinger i uke 8. Legen syns det var fantastisk. Jeg var nok en gang i sjokk. Men det var fantastisk å se to hjerter slå inne i magen min.

Nå visste jeg jo grunnen, og det var jo greit, men kvalmen ga seg ikke av den grunn. Legen skrev ut kvalmestillende på kvalmestillende, ene sterkere enn den andre. Men det virket ikke. Min supersnille søster kjørte fra karmøy og hentet meg, fikk meg hjem. Bort fra min lille hybel hvor jeg hadde bodd i sengen min i 3 uker. Vel hjemme hos mamma fikk jeg beskjed om at jeg så fæl ut, jeg måtte på legevakten. 18 kg var borte. Ikke noe dumt sånn egentlig, men endte iallfall på sykehuset neste dag. Saltvann og næring forsvant rett inn i hånden. Og 3 dager senere var kvalmen over, jeg skulle begynne å spise igjen, og 2 dager senere var jeg hjemme. Jeg følte meg fin og tok turen tilbake til kristiansand, termin var ikke før 22.mai, så jeg skulle iallfall fullføre semesteret! Gleden tok slutt etter 2 uker da kvalmen slo tilbake for fullt. Ble hentet av mamma, som dro med seg hele flyttelasset mitt samtidig. Ble kjørt rett på sykehuset igjen. Samme behandling som sist, bare denne gang ble oppholdet MYE kjedeligere, takket være svineinfluensaen fikk man bare ha besøk av en person gjennom hele oppholdet. Og jeg måtte være der en dag lenger enn sist.
Jeg anbefaler alle som sliter med hyperemesis å ta en tur på sykehuset for behandling, fordi de dagene eller ukene man får uten oppkast etterpå er gull verdt, men de første dagene på sykehuset er fæle! Og de neste blir kjedlige siden man straks føler seg så bra :-P

Uansett, etter det så ble kvalmen betydelig bedre, så jeg slapp flere innleggelser :-)

Dette ble langt, og er vel faktisk allerede mer enn bare "begynnelsen" så jeg får fortsette senere.