1 år

Tenk at et år kunne gå så fort, og så sakte samtidig! Sakte fordi jeg har opplevd så mye, hver dag, som jeg aldri har opplevd før. Søvnløse netter som aldri ville ta slutt. Utviklingen til to nye mennesker. Kjærlighet, glede, frustrasjon, tårer, spenning, bekymringer, smil, og latter.
Men samtidig er det jo ikke SÅ lenge siden de var bittesmå babyer ? Men det er jo faktisk leeenge siden jeg var bare meg. 1 år. Et fantastisk år. Jeg er rik.

Selveste dagen gikk ganske stille forbi, planen var å feire til helgen. Men så ble gulljentene syke, og fikk spysyken for 4 gang dette året. Astrid Marie var i fin form helt til vi satt ned ved selskapsbordet.. da begynte hun også å spy. Stakars småjentene. Jeg som hadde lagd egne kaker til dem og alt.. de skulle få smake kake for første gang. Men sånn gikk det ikke da..så hele bursdagsfeiringen ble et rolig familieselskap, og gavene ble spart til de var i form til å åpne dem selv, noe de syns var kjempestas! :-)

Som 1-åringer flest er de over alt.. kan ikke gå helt enda, men går rundt så lenge de har noe å støtte seg til. Klatring derimot er de veldig flinke til! Til min store frustrasjon. Jeg må jo være over alt, hele tiden. Og travlere blir det nok den dagen de slipper seg og går helt alene. Men selv om det er travelt blir man jo så stolt.. se på alt de får til, noe nytt hver dag. Og gleden i øynene deres når de får til det de vil!

Nå er det ikke lenge til vi flytter inn i vårt nye hus, og det skal bli herlig. Et sted som er vårt. Hvor vi skal bo så lenge vi vil. Hvor jeg kan male rommene i alle regnbuens farger om jeg skulle ønske det. Frihet. Trygghet. Vårt hjem.

Baby, baby, baby!

Tiden hjemme er hektisk..Jeg er blitt folkesky og redd for alt. På sykehuset fikk jeg advarsler hele tiden om hvor forsiktig jeg måtte være, desinfisere alt, håndsprite alle besøkende, ikke gå i folkemengder, ikke gå på kjøpesenter, vær forsiktig ute...osv. Jeg ble overbeskyttende.
Samtidig styrte jentene døgnet med å skulle mates hver 3. time... hele døgnet. Og en matingsrunde tok jo minst 40 min..ofte en time i begynnelsen. Så skulle de ha rene bleier og koses på. SÅ skulle jeg ha mat..eller kanskje sove? vaske klær? ta oppvasken? koke flasker? øøh ja. Det ble sjelden mer enn 2 timer søvn i strekk.

Heldigvis har jeg en fantastisk familie som stillte opp når det trengtes, og jeg hadde nok aldri klart meg uten dem!

Etterhvert går ting seg til da, jentene blir flinkere og snart tar ikke ammingen mer enn 15-20 min. De begynner å bli mer våkne og fornøyde, og de tåler mer samtidig som været blir bedre ute. Jeg våger meg mer ut.. og det å komme seg ut i frisk luft gjør mye for humøret.

Ting blir bare bedre og bedre, jeg koser meg som mamma, og ville aldri vært uten mine søte små. De gir så mye glede! Og stoltheten lyser av meg.
På helsestasjonen får vi skryt hver gang vi er innom, jentene vokser, og er kjempesterke!
Astrid Marie trenger litt fysioterapi pga favorittside. Men fysioterapeuten er bare innom noen ganger før hun er fornøyd med resultatet.

Tiden går fort og jentene lærer seg noe nytt hele tiden. Plutselig snur de seg fra mage til rygg, og tilbake igjen.. Når julen nærmer seg kan de plutselig åle seg rundt.

Da blir det plutselig mye travlere. Noen måneder senere kryper de, og når de mestrer det så står de plutselig, går rundt bordene og klatrer på alt mulig!